lørdag 8. juli 2017

Overnattingstur med en uventet utfordring


En måned siden forrige tur og jeg har kjent turlysten vokse lenge nå. Med fri på fredag nå planla jeg en 3 dagers tur til et vann litt utenfor allfarvei, et "hemmeligvann", der noen har hvisket meg i øret at det finnes stor fisk. Fisk på 1,8 kg er påstanden. Hvisket er kanskje ikke helt rette ordet, hintet er mer riktig. I alle fall er det nok til at jeg må ta turen, jeg har enda ikke vært ved dette vannet og er spent på om det er hold i det som har blitt meg fortalt.
Helgen nærmer seg og det blir klart at det ikke blir som planlagt denne gangen heller. Yr melder raust med regn både lørdag og søndag, det orker jeg ikke. "Hemmeligvann" får vente til senere! Med godt vær på fredag velger jeg å ta turen opp på Sølømsfjellet og fiske i Rådyrtjønna, eller Haraldtjønna, eller Sølømsvatnet, kjært barn har mange navn... Etter som jeg er forberedt på å våkne til regn lørdag vil det ta omlag en time fra leirplass og ned til bilen, det går.

Ut på ettermiddagen på fredag er jeg klar for tur. Turen opp til vannet er noe bratt og ulendt, så jeg har pakket en lett sekk. 11,5 kg på badevekten veier jeg den til.

På vei opp fra Sølømen, setra der bilen står parkert.

Måtte slukke tørsten i bekken, det ble godt og varmt opp lia.

Det er god varme i dag, 19 grader viste måleren i bilen. Selv om jeg valgte en tynn og lett softshellbukse er det varmt og svetten renner. Oppe over tregrensa svinger jeg av fra stien og tar av oppover mot Sølømsfjellet. Raskeste veien til vannet er å runde i fremkant av fjellet, selv om det er kronglete og ulendt.
Oppe i fremkant av fjellet tar jeg meg en fotostopp og nyter utsikten nedover Aurdalen og ned på Steigeitvatnet under meg.

Utsikt mot Aure.

Utløpet av Steingeitvatnet.

Videre gjennom vierkjerret skal det gå en sti. Jeg knoter litt før jeg finner den, den er sannelig ikke godt synlig lenger.
Oppe ved vannet er planen å slå opp teltet og få laget middag. Jeg slår opp teltet på min faste teltplass her oppe. I det jeg legger inn liggeunderlag og sovepose legger jeg merke til at det er fullt av svarte små maur i forteltet. Jeg løfter opp steinen jeg har liggende til primusunderlag i noen år nå og ser at det myldrer maur ut av noen små hull der steinen har ligget. Jeg banner og finner meg en ny plass til teltet. Kjenner at jeg ble noe snurt av å ikke få teltplassen min, men humøret er på plass igjen etter en middag med pølser og stappe.

Fant en ny teltplass etter at mauren hadde okupert min faste.


Etter middagen leter jeg frem en pakke kjeks og stikker hånda ned i posen etter kaffeglasset, men den er ikke i matposen. Har jeg glemt kaffen?? Heldigvis finner jeg glasset under posen til brenneren og idyllen senker seg.

Fra skuffelse over å ha glemt kaffe, til jublende lykke over å finne den.

Etter kaffe og middagen har fått satt seg melder fiskelysten seg. En runde rundt på vannet ga 6 stekeørreter på 200-300 gram på land. Men da jeg skulle slå ihjel en av de mot en stein, sprellet den til og klarte å sprelle seg ned i vannet igjen. Tilbake sto en snurt turblogger som måtte innse at det bare ble 5 ørreter. Jaja, er jo nok til middag.
Fisket var veldg ujevnt utover kvelden og det ble lange økter uten livstegn, plutelig kunne jeg ha napp på nærmest hvert kast, men den ville liksom ikke "ta" skikkelig.

Første fisk på land, ca 250 gram.

Fisk nr 2. Lillauren i kobber har alltid gitt meg størst fangst i dette vannet.


Et steinskvettpar likte ikke den tvilsomme typen som gikk og fisket.

Tilbake til teltet har det begynt å regne lett og det kommer til rikelig med knott. Etter å ha rensket fisken og lagt den i myra, er det bare å krype inn i teltet og finne soveposen.

Et par kokte egg blir kveldsmat.

Myggen surrer godt utenfor teltet.

Teltliv

Våkner til regn på lørdag som ventet. Jeg tar frokosten inne i teltet og drøyer tiden i håp om at regnet skal gi seg, det går ned noen kaffekopper. Tåka ligger tykt og jeg ser ikke vannet ti meter unna teltet.

Tykk tåke.

Vått telt. På grunn av myggen kvelden i forveien måtte jeg skalke alle ventliler,
det ble noe kondens i teltet,

Fyrte opp brenneren og fikk tørket vekk noe kondens.
Fikk også tømt gassboksen helt og det var greit.

Eggrøre til frokost.


Når regnet gir seg tar jeg ned teltet og pakker sekken å gi meg i vei hjemover. Jeg finner stien greit i tåka og er rimelig fornøyd med det. Sølømsfjellet er fjell der det er lett og gå seg fast med sine bratte, og i dag, våte svaberg.
Når jeg kommer ut av vierkjerret og skal runde fjellet forsvinner stien. Jeg synes jeg er kommet ut for høyt i forhold til løypa videre og slepper meg litt ned i terrenget. Et kvarters tid senere sprekker tåka opp og jeg får et kort glimt av terrenget rundt meg. Jeg er kommet alt for langt ned og det er ikke mulig å komme seg lenger. Jeg ser oppover og tåka er tykk igjen, jeg tar ikke sjansen på å gå oppover tilbake opp fjellsida.
Eneste mulighet er å prøve å slippe seg ned i terrenget og håpe på å treffe Steingeitvatnet. Fra der jeg står og ned dit er det flere knauser, bjørkekratt og bratte avatser. Ikke særlig terreng å gå i når det er tåke. Rart jeg skulle klare å surre det til slik, jeg er godt kjent her, men tåka kan virkelig forandre terrenget.

Jeg går rett øst et stykke før jeg slepper meg ned etter den ryggen jeg går etter. Med ett åpner tåka seg og jeg får et glimt av Steingeitvatnet. Jeg er på rett vei!


Dårlig sikt.


Steingeitvatnet skimtes nedenfor meg.


Å finne veien ned fra knausen fremfor meg var en utfordring.


Steingeitvatnet, terrenget rundt kan sies å være kronglete.


Jeg tar sikte på utløpet av vannet. Lenger nede kommer jeg under tåka og sikten er god. Ryggen jeg har fulgt nedover i tåka ender i bratte hamre rundt meg, her blir det ikke lett å finne en rute ned. Etter litt leting finner jeg et hjortetråkk som går nedover i ulendet. Når hjorten kommer seg frem her burde kanskje jeg gjøre det også?
Jeg tar sjansen og følger tråkket. Det er bratt, gjørmete og sleipt. Jeg må bruke både hender og føtter for å komme ned. Jeg priser meg lykkelig over den lette sekken på ryggen, med tung sekk har ikke dette gått.
Jeg følger faktisk hjortetråkket helt ned til vannet. Ved utløpet er det en demning jeg går over, derfra er det en god sti å følge helt ned til bilen.
Jeg er helt bløt på beina, skoene mine er ikke tett lengre og det surkler når jeg går. Bløt og tung myr, vått gress og regn er mer enn de kan takle. De er nok klare for utbytting.

Når jeg tok meg ned den bratte lia ned til Steingeitvatnet surret et spørsmål rundt i hodet; burde jeg kjøpe meg en GPS? Men ville jeg ha tatt den med på denne turen, her hvor jeg er så godt kjent?














2 kommentarer:

  1. Du og du for en fin, herlig turrapport da!! Keep'em coming!!!! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar, Bjarne :) Ser frem til en god uke i Femundsmarka om to uker nå :)

      Slett