tirsdag 6. juni 2017

Pinsetur, ikke helt som tenkt på forhånd

Endelig var det klart for årets første telttur, men det ble ikke som planlagt...

Med pinse og langhelg var det muligheter for å få til en telttur med et par overnattinger. Jeg var klar og skulle dra når samboer, Anniken, var ferdig på jobb pinseaften. Utover dagen ble minstedatteren på knappe året syk med feber, så da utsatte jeg turen til neste dag.

Søndag våkner jeg med hodepine og kraftig forkjølelse, men minstejenta har blitt frisk igjen heldigvis. Pokker! Det passer dårlig med forkjølelse nå, skal jeg da ikke få komme meg på tur denne helgen likevel da? Jeg bestemmer meg og pakker om, jeg vil slanke vekten og størrelsen på sekken så det blir lettere å bevege seg. Etter å ha pakket i en 50 liters sekk viser sekken knappe 11 kilo på badevekta, med fiskestang og skalljakke i sekken veier den da i underkant av 12 kilo. Det får duge!

Anniken kjører meg til Bjøringdalen og jeg er klar for å traske i vei i halv 12 tiden. Jeg beveger meg ikke fort, formen er ikke på topp. Svetten siler og snørra renner.

Innover Bjøringdalen, opp skaret til venstre går løypa


En noe pjusk turblogger.



Etter å ha kommet opp til det nederste, og minste, av de to Kuvtna kan jeg se at det ikke er som jeg fryktet. Jeg var redd for at isen lå på disse vannene oppe på rundt 600 moh. Men jeg vi videre opp til det største av de to vannene. Tåka ligger tungt over landskapet og jeg bryr meg ikke om å slå leir i østenden av vatnet slik jeg hadde tenkt. Ser også at det ligger is i bukta der helt i øst.

Ligger noen isflak på det minste og nederste vannet.

Blir aldri lei denne utsikten. Her oppe trives jeg så veldig godt.



Jeg finner leirplass ved en stor stein som kan gi ly for været. Jeg er helt utslitt når jeg kommer frem! Etter å ha satt opp teltet begynner det å regne. Jeg er sulten så jeg steker meg egg og bacon, etter en kopp kaffe går gardina ned og jeg tar meg en real middagslur.
Tre timer senere, klokken fem, gir regnet seg og jeg monterer fiskestangen for en fiskerunde. Som ventet er det ikke så mye som et napp en gang. Vannet er kaldt og fisken er nok vinterslapp enda. Det er sikkert ikke mer enn en ukes tid siden isen gikk her oppe tenker jeg. For fem år siden var jeg her og fisket mellom isflakene. Da var det varmt og fint sommervær, og jeg fikk en vinterslank ørret på 600 gram minnes jeg.


Endelig framme og fått opp teltet.

Lunsj og kaffe i teltet for å komme unna regnet og den iskalde vinden.

Regnet har gitt seg og jeg er klar for å fiske.

Dette liker jeg ikke. Jeg er selv ivrig rypejeger og bærer alltid med brukte haglpatroner hjem igjen. Som alltid praktiseres sporløs ferdsel, men ikke av denne jegeren.


Fiske i tåka... Jeg hører flere fjellryper "rape" i rundt meg, de sitter  fjellsidene rundt vannet.
Jeg forutså at det ville være resultatløst fiske, så jeg hadde med meg et par laksebiter hjemmefra. Da jeg i nittentiden holder på å steke laksebitene stikker det plutselig en hundesnute inn i det åpne forteltet mitt, det er Kjell Petter og Rago som har kommet opp. Etter at Kjell Petter har fått opp teltet sitt, byr jeg på middag.

Når en ikke får fisk må en bære med hjemmefra.

Rago har funnet seg til rette.

Det har også Kjell Petter gjort.
Det blir avslapping i telt resten av kvelden. Tåka er tykk og det blåser kaldt fra vest. Soveposen zippes igjen i halv ellevetiden og det blir tidlig kveld.

Mandag, andre pinsedag, våkner jeg av at teltet blir varmt i sjutiden. Tåka er borte og solen titter frem gjennom skydekket. Det har vært en noe kald og hustrig natt, jeg angrer på at jeg ikke tok med en varmere sovepose. Mistenker også at forkjølelsen har bidratt til den hustrige natten

Våkner av at sola varmer på teltet.

Frokost.

En fin morgen. Kald vind gjør at det er godt å sitte i le av den store steinen.
Etter frokost er det klart for fiske. Vi fisker i begge vannene og det er fremdeles like resultatløst. Tilbake i leiren kommer det nok en regnskur. Etter lunsj og kaffe i teltet blir det middagshvil i dag også.

Kjell Petter monterer fiskestanga.

Utsikt mot teltplassen.



Lunsj og kaffe i teltet.

Når regnet hadde gitt seg en stund og teltet har fått tørket noe, rives leir og vi tar fatt på hjemturen.
Nå kjenner jeg virkelig at jeg ikke er i form, de fem kilometerne ned til bilen er en kraftanstrengelse. Vel hjemme og jeg har begynt på pakke ut, tar jeg til å fryse. Febermålet viser 39,6 grader og det er med en kraftanstrengelse jeg får hengt opp teltet til tørk.
Jeg burde nok ha holdt meg hjemme og ikke trukket til fjells så forkjøla jeg var. Men det er lettere sagt enn gjort når turiveren er stor...

Rago og Kjell Petter på vei hjem.

4 kommentarer: