tirsdag 5. september 2017

Septemberørret

To uker etter forrige tur var jeg klar for ny tur igjen, denne gangen to netter i telt på fjellet. Håpet var som vanlig kilosfisk, men det var meldt bra nordlysaktivitet også. Det hadde vært moro å få tatt noen bilder av.


 

Fredag etter jobb var sekken pakket og klar. Det hadde vært gode meldinger til helgen hele uka, men det regner godt i det jeg legger i vei til fjells. I følge YR skal det regne i en halvtime, for så å gi seg, men det regner jevnt helt til jeg er framme ved leirplass kl 20, to timer etter at jeg dro hjemmefra.
Jeg lager meg middag, kryper i posen og tar kveld kl 22, har vært oppe siden klokka fem i morges.  Søvnen siger fort på og jeg sovner til regnet som trommer på teltduken.

Jeg er ute av teltet klokka ni på lørdag, det har vært en kjølig natt. Jeg angrer på at jeg ikke tok med en varmere sovepose.

Flott morgen å våkne til.

Første tur med footprint til teltet, en meget hyggelig opplevelse.

Frokost.

Dagens første kaffekopp.

Men etter egg, bacon og noen kopper kaffe er varmen kommet i kroppen igjen og jeg monterer stanga. En times fiskeøkt gir en halvkilos matfisk, og et par i samme størrelse som jeg mistet. Ene av de mistet jeg helt inne ved land.


Første fisk på land, 500 gram.

Halvkilosfisk blir man fornøyd av.

Etter fiskingen var det tid for nok et kaffekok og en kanelsnurr, kall det gjerne formiddagskaffe, før det var på tide med en ny runde med fiskestanga. På et av de første kasta hugger det tungt i stanga og det raser ut snøre. Det er voksen fisk kjenner jeg! Det fortsetter å rase ut snøre før stanga med ett retter seg opp og sena blir slapp. Den gikk! Den var nok 7-800 gram sier jeg til meg selv, årets største og den glapp...

En ivrig fiskemaratoner.

Fiskefeberen bruser i blodet og jeg fisker ivrig videre uten livstegn til jeg kjenner sulten gnage. Det er på tide med middag, stekte fileter fra fisken i morges med potetstappe.

Middag.


Når middagen og de påfølgende kaffekoppene er unnagjort tar jeg turen over til et annet vann. Jeg fisker en god stund før jeg kjenner noe smånapping når sluken lander og når jeg sveiver inn, men jeg får den ikke til å ta. Jeg er sikker på at dette var kilosfisk. Jeg har kjent det før at fisk av voksen størrelse napper slik i sluken.

Noe jeg liker best er å se ut over et fiskevann og kjenne på forventningene.

Like før jeg er i kontakt med fisk.

Av og til lønner det seg å se ned når en vandrer.

Utsikt mot teltet.
Vel tilbake ved teltet tar jeg noen kast og tar på land en 400 grams ørret. Det er på tide med kvedsmat og den blir middag nesten med en gang. Etter tips fra Bjarnes turblogg har jeg lyst til å prøve ørretskav. Etter å ha skåret filetene rene for bein, skjærer jeg skinnløse skiver som jeg sprøsteker i panna med krydder. Det blir ikke så mye fiskekjøtt, men med et par brødskiver til blir det nok.

Ørretskav.
Mens kvelden og mørket siger på tar jeg nok en fiskerunde ved leiren, det resulterer i en halvkilos ørret som jeg graver ned i myra for å ta den med hjem i morgen.


Selskap i leiren, frosk på ca 4 cm.
Halvkilosfisk på kveldinga.

Jeg har med speilrefleksen og knipser en god del bilder rundt teltet når solen går ned, prøver meg frem med motiver og innstillinger på kameraet. Her har jeg mye å sette meg inn i oppdager jeg.






Lørdagskvelden er kjølig, så jeg legger meg i soveposen og kiker ut teltdøra. Jeg ligger slik og venter på nordlyset, men klokka 23 er jeg så trøtt at jeg må bare ta kveld. Nordlysbilder får vente til senere, da får jeg også mulighet til å sette meg mer inn i kamerainnstillingene.

Jeg våkner til sola som varmer på teltet i halv åttetiden søndags morgen. Det er godt å kjenne det varmer, for det hadde vært kjøligere enn forrige natt. Høyhalset ulltrøye og ull underdel med ullsokker og lue hadde gjort det levelig i gjennom natta, men jeg var våken noen ganger og strammet inn åpninga på soveposen.

Vel ute av teltet griper jeg stanga og på tredje kastet hugger det tungt til. Etter en del utras og noen nervepirrende minutter står jeg med en ørret i hendene som drar fiskevekta godt under 600 grams merket. Da slår det meg at den største jeg mistet i går måtte være godt over kiloen når jeg kjente hvordan denne fisken kjempet. Det var mye mer kraft i den jeg mistet i går. Så nærme var jeg å nå målet mitt. Å få kilosfisk i hjemkommunen i sommer. Men det er bare å riste skuffelsen av seg og gede seg over den flotte 600 grammeren jeg holder i hendene.

600 grams fjellfisk.

Etter en lang frokost med eggrøre, bønner og bacon, samt noen reale kaffekopper, slapper jeg av i leiren og tar noen runder med fiskestanga før jeg pakker sammen og rusler hjem.
Med i sekken er det en halvkilos ørret og en på 600, det blir søndagsmiddagen for samboer Anniken og meg. 



(Klikk på bildene for å se de i større format)

9 kommentarer:

  1. Flott rapport!!! Bilde 13 likte jeg godt! :)

    SvarSlett
  2. Flott rapport og mange fine bilder.
    Hva slags kamera bruker du?
    Mvh
    Kjetil

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Kjetil.
      Jeg bruker et eldre Nikon D80 og et vanntett Pentax Optio WG-2. Satser på å oppgradere speilrefleksen neste år :)

      Slett
  3. DSLR på tur ja.. Hvordan sikrer du d80'n mot fukt i sekken? (vanntett pakksekk antar jeg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg bruker ofte noen svinedyre sekkker fra Arc’teryx som bortimot er helt vanntette. Så da legger jeg bare kameraet i en kameravesket som akkurat rommer kameraet, øverst i sekken. Har enda ikke opplevd at det har kommet fukt inn. Jeg har i tillegg også en vanntett kameraveske fra Ortlieb

      Slett
  4. Knallfine bilder og inspirerende lesning! \m/

    SvarSlett