Men nå var jeg kommet over den enorme dørstokkmila, jeg skal på orreleik.
Jeg var flere år på orreleik i tenårene, både alene og sammen med turkompiser. Jeg husker jeg ofte tenkte jeg skulle hatt kamera og telelinse for å fotografere naturopplevelsen orreleik er. Det skulle ta over 20 år før jeg var tilbake på leiken igjen, og denne gangen utstyrt med telelinse og kamera.
Jeg drar opp til myra på dagen og rigger opp teltet på en plass jeg tror er bra. Herifra skal jeg få utsikt over myra. Etter å ha satt opp fototeltet, blåst opp liggeunderlag og rullet ut soveposen, drar jeg hjem. Jeg må hente minstedatter Grete Johanne i barnehagen og kan ikke dra opp igjen før min bedre halvdel er ferdig på jobb kl. 19.
 |
| Veien er fremdeles vinterstengt og jeg må gå etter seterveien. |
 |
| Orrfuglmøkk, det ligger an... |
Når jeg er på plass i teltet igjen sliter jeg med å få sove, forventningene er store og jeg gleder meg som en unge.
 |
| Fototeltet mitt. Ikke stort, men det er plass til at jeg kan ligge diagonalt. |
Klokka halv fire våkner jeg av tsjoing og buldring utenfor teltduken. Det er fremdeles noe mørkt, men jeg kan skimte seks orrhaner og fire orrhøner rundt omkring på myra. En halvtime senere begynner det å bli lyst og jeg begynner å knipse bilder.
Klokka seks stilner leiken og orrfuglene fordufter. Men det gjør ingenting, jeg skal nemlig ha en natt til i fototeltet og gleder meg til å få oppleve dette enda en gang denne helgen!
 |
| Tidlig morgen og orrhanene er i gang med spillet. |
 |
| Orrhane i morgensolas første stråler. |
 |
| Orrhane slappet av etter spillinga. |
For flere bilder fra leiken, sjekk ut fotobloggen min :)
