Pinse ved Femund 2009

 

10 års jubileumsmarkeringen for min første tur i Femundsmarka fortsetter. Denne gang med en kanotur fra Synnervika til Røoset sammen med min far, i 2009.


Jeg hadde lyst på en padletur på Femunden og med pinsa så bød det seg mulighet for en langhelg. Jeg klarte å få lurt med meg min far og turen var et faktum.
Etter å ha satt sammen Allyen var vi klare til å legge ut på Femunden i 19 tiden på kvelden. Vi padla fra Synnervika og målet var å nå Røoset. Det skulle vise seg å ikke være noe problem, for Femunden stilnet på kvelden og vi nådde Røoset etter bare 2 timers padling. Jeg dorget på turen, men eneste livstegnet på stanga var et kraftig napp i starten, rett utenfor Fæmund II.
Vel framme kom vi i snakk med en småfull fisker som fortalte mye om hvordan fisken skulle tas, og hvilket agn som som var best. Etter å snakket med karen en god stund, var han ikke snauere enn at han ga oss en flott fisk han hadde tatt tidligere på kvelden. Det ble kveldsmat på oss! Dette skulle faktisk vise seg å være eneste fisken vi fikk på turen. Lettspinnstengene våre var for spinkelt til å nå ut til fisken mente karen, og det stemte. Kraftigere stenger og 18 rams Møresild i kobber og rødt var verktøyet mente han.

Kanomontering. Pappa er ved godt mot og ser fram til tur.

Fæmund II til kai ved Synnervika.

Klart for å sette utpå.

Helt stille på Femunden, flott å padle under sånne forhold.

Etter å ha fått opp lavvoen, og stekt fisken til kveldsmat, var vi klare for en økt med fiskestanga. Marken vår var blitt temmelig livløs etter turen, vi hadde ikke beskyttet den godt nok mot varmen. Noen feil skal tydelig vis gjøres om og om igjen.... Vi ga fort opp fisket, var sliten etter 4 timer i bil og 2 timer padlling.

Fisken smakte godt selv om den ikke var selvfisket.

Lavvoleir ved Røoset.

Neste dag var vi temmelig støle etter padleturen kvelden før så vi tok en fisketur opp Røa, det gjorde godt å få gå litt. Nede ved Femunden blåste det kaldt, men opp Røa var det vindstille og varmt. Vi fisket oss opp til Starrhåen, men fisken uteble. Vi bestemte oss for å gå ned igjen for å lure storørreten i Røoset. Men med våre sluker, som ikke var tyngre enn opp til 12 gram,  nådde ikke langt nok ut i oset. For å komme langt nok ut brukte vi kanoen, men det var helt dødt. Litt frustrerende egentlig, for vi så tidligere på dagen en som dorget med båt og fikk en fin fisk, som sikkert var godt over kiloen. Men sånn er fisket mange ganger, det er ikke alltid like enkelt.

Pappa prøver fisket i Femunden.

Vi fisker oss oppover Røa.

Oppe ved Starrhåen.

Kaldt elvevann er godt i varmen.

Middag på gang.

Flott utsikt over Femund.

 

Bål og svartkjele, da gjør det ikke noe om bildet er ukarpt.

Nordover mot Synnervika.

 

Etter to flotte døgn ved Røoset, med knallvær, var det på tide å vende nesen hjemmover på søndag. Vi padlet kjapt mot Nordvika med vinden i ryggen. Helt nord i Femunden ved holmen Jabben blåste det kraftig opp i det vi skulle krysse over, og vi mått tilbringe et par timer værfast på holmen før vi kunne fortsette tilbake til Synnervika. Vinden hadde snudd og vi fikk en tung økt med motvind, ikke alltid like enkelt å være kanopadler på store sjøer... 

Kanoen pakkes for hjemreise.

Værfaste på Jabben.

Fint å utnytte landligget til å spise middag.

Pappa venter på at vinden skal stilne.

Sånn nå i ettertid tenker jeg tilbake på denne turen og er så veldig takknemlig for å få en så fintur sammen med pappa.
Jeg har hatt planer om å gjøre denne turen igjen, er på tide å gjøre noe med det snart. Stor-ørretene i Røoset står å venter på min 18 grams Møresild...