Derfor tenkte jeg at jeg i år måtte vende nesen mot andre nasjonalparker eller fjellområder for sommerens eventyr.
Men i løpet av vinteren har det endret seg og den velkjente dragningen til kraggfuruene, moreneryggene og fiskevannene kom snikende tilbake og jeg innså rundt juletider at jeg måtte tilbake! Hvorfor denne dragningen mot Femundsmarka lurer du kanskje? Vet ikke helt, men antar at det er variasjonene fra fjellene her på nordvestlandet spiller en stor rolle. Femundsmarka har en helt egen stemning og følelse i seg.
I år vil jeg oppleve de nordlige områdene igjen, Muggsjøen, Volsjøan og øvre Mugga er plasser som jeg nok kommer til å fukte sluken i tenker jeg. Ellers får jeg se hva som frister. Jeg drar førstkommende mandag om alt går som planlagt, og da har jeg noen dager til rådighet i de nordlige områder før jeg har en avtale på Røvollen på fredag.
Turbloggeren på en av de hvite strendene rundt nedre Muggsjøen i 2013 |
Volsjøan 2013. |
Mest sannsynlig blir Hilleberg Akto med i år også. Dette er mitt letteste telt og jeg ønsker å holde sekkvekta nede på denne turen. Leir ved Roastsundet i 2017. |
Fornøyd turblogger gjør seg klar for ei økt med fiskestanga. Skogtjønna 2017. |