Jakten på kilosfisken

I sommer har det ikke blitt den helt store ørretfangsten. Målet om kilosfisk er det fremdeles langt igjen for å nå. 

Kjell Petter og jeg tok oss en dagstur i Sleipådalen søndag 17.juli i grått vær med regnbyger, det må vel være godt fiskevær?

Oppe velger vi å fiske på hver vår side av vannet. 

Største fisk dro vekta ned til 450 gram, langt igjen til kilosmerket, men fin steikefisk og stor nok til å gjøre bloggeren glad. 

 

Det lunsjes, Snurring står på menyen. 

Fasit ble 10 fisker på Kjell Petter og 13 fisker på meg, det er som det skal være!

Har fremdeles ikke gitt opp håpet om kilosfisk i Aurefjella, selv om det er noen år siden sist. 

Før eller senere blir det klaff igjen, det er muligheter i hvert kast med stanga. 

Tabbetur

Da skulle det bli en teltnatt på fjellet igjen. I sekken som veier 12 kilo har jeg tatt med meg mye godsaker, for dette skulle være en kosetur i ved favorittvannene mine i indre Aure. Men til tross for at det skulle være en tur med mye godt hadde jeg i tankene at ettersom det begynner å bli godt mørkt rundt midnatt nå ville nok storfisken trekke inn på grunnene i jakt på noe å spise. Målet er som vanlig å lure kilosfisk, jeg vet den finnes i disse vannene.

Varmen er trykkende og svetten siler på tur oppover dalen, det er egentlig alt for varmt å gå i fjellet en slik dag synes jeg, tåler dårlig varmen egentlig. Liker best å slappe av ved sjøen slike dager...

Vel oppe ved det nederste av de to vannene er det vindstille og det er forsiktige vak å se over hele vannet. Jeg vurderer en sund og campe her ved utløpet, har tatt noen fine fisker her før. Jeg bestemmer meg for å gå videre, jeg vil til neset der jeg bruker å slå leir når jeg er her.

Vel framme ved neset mitt slår jeg opp teltet. Det blåser mer her oppe. Nordavind, da er det håpløst å få fisk her vet jeg av erfaring. Ute på vannet holder noen storlom et skikkelig spetakkel. Det er skikkelig villmarkspreg over hylingen deres synes jeg.

Det begynner å bli kveld og sulten melder seg. Jeg setter opp teltet, pumper opp liggeunderlaget og ruller ut soveposen.

Da er det klart for middag, stekt laks med paprika, løk og creme fraiche. Jeg rigger meg opp og finner frem maten. Jeg plukker gassbrenneren ut av posen og stikker hånden nedi igjen etter fyrtøy. Posen er tom! Pokker, det skal da være både piezotenner og lighter i posen mener jeg. Har det ramlet ned i lyngen under liggeunderlaget da jeg tok ut brenneren kanskje? Svaret er nei, det ligger ingenting på bakken. Skuffelsen skyller inn over meg i bølger nærmest. Sekken! Jeg bruker da alltid å ha fyrstikker i topplommen på sekken. Jeg stuper inn i teltet for å se etter, men nei. Sekken er helt tom.

Hva gjør jeg nå? Jeg sitter en stund og tenker over hvilke muligheter jeg har. Tåka kommer sigende innover fra havet og lufta er kald og rå. Nordavinden har tatt seg opp ytterligere og av erfaring vet jeg at jeg da kommer nok til å gå en fiskeløs kveld i møte.

Slukøret tar jeg en avgjørelse. Teltet tas ned og sekken pakkes, jeg går hjem igjen!



Utenatt på Sølømsfjellet

Dette er en tur jeg ikke tenkte skulle publiseres på bloggen. Men det er lov å ombestemme seg og her kommer et forsinket innlegg.

Lørdag 11. juni.
Med godvær meld hele helgen var det på tide med en natt i sovepose. Spørsmålet var hvor skulle jeg dra. Våren var se i fjellet og mange vann i høyden var islagt enda. Jeg ville opp på fjellet, det fristet mer enn å ligge ved et skogstjern. Sekken er pakket lett, det blir overnatting i sovepose og fjellduk denne turen.

På sen formiddag starter jeg turen fra Sølømen, det er varmt og vindstille, men det går lett oppover takket være enn sekk på rett over 10 kg.

Oppe på Sølømsfjellet. Ligger en del is og snø enda.

Vannet jeg skal campe ved ser isfritt ut.

Framme ved vannet ser jeg at det er isfritt.

Jeg skal ligge ved vannet jeg liker å kalle Sølømsvatnet, men den kalles også Rådyrtjønna og Haraldtjønna. Det er forsiktige vak på vannet, men jeg velger å spise først. Snurring blir middagen i dag, jeg setter boksen rett på brenneren på svak varme, fungerer knall.

Snurring varmes på Optimus Hiker.
Ikke den letteste brenneren, men det er den jeg trives best med.

Etter en god stund resultatløst fiske gir jeg opp og går en tur opp på toppen av Sølømsfjellet og det blir en liten rundtur av det før jeg er tilbake i leiren.

Jeg sitter og nyter utsikten ned på Steingeitvatnet.

Utpå kvelden kommer Kjell Petter og Rago også og vi tar en runde resutatløst fiske igjen, resten av kvelden blir det avslapping i leir.

Kjell Petter er klar for natten.

Liggeplassen min.

Søndag 12. juni.
So og pen vær i dag også. Har vært våken noen ganger gjennom natten, hørte fjellrypa i fjellsida ovenfor vannet, men jeg har sovet godt.
Etter frokost prøves fisket igjen, ikke livstegn. Vi bestemmer oss for å legge ruta over toppen av Sølømsfjellet på hjemvei.

Snart på toppen.

Kjell Petter og Rago på toppen av Sølømfjellet.

Undertegnede.

Brukte mobilen som kamera på denne turen, bildene blir ikke like bra som med et kamera da synes jeg. 

Med telt og fiskestang i Aurefjella

Torsdag 4. August - Turstart.

Tre dager til rådighet for å prøve å finne fin ørret i Aurefjellene. Jeg fikk foreldra mine til å kjøre meg opp til fellesbeite på Klakkan på ettermiddagen. Hent meg på Todalssetra lørdag kl 13 var den muntlige beskjeden jeg ga pappa.

Ivrig legger jeg i vei opp lia fra fellesbeitet. Sekken veier 13 kilo, en grei vekt på ryggen synes jeg.

Målet for kvelden er Erklivatnet, et vann jeg vet kan huse fin fisk, men det er seks år siden sist jeg var der.

 

Da er det klart for avgang ved fellesbeite på Klakkan.

Over brua og opp lia.

 Etter å ha kommet opp lia fra fellesbeite passerer jeg Setertjønnin og Setervatnet på Østsiden. Videre bærer det ned i dalen og jeg passerer på vestsiden av Kristoffertjønnin. Jeg tar meg ikke tid til å fiske her. Fra før vet jeg at det bare er småfisk her, men kanskje noe har forandret seg siden sist jeg fisket her i 2008?

Ser utover Setervatnet.

Det er godt å finne en bekk med kaldt vann i varmen

Parti av Kristoffertjønnin.

Dyp bekk, så ikke noe fisk i den.

Opp fra Kristoffertjønnin er det en tung myrlendt li opp til Svartvatnet hvor jeg tar meg tid til å montere stanga. Jeg vet fra før at her går det fin fisk.
Jeg fisker meg langs vestsiden av vannet, men Svartvatnet lever opp til navnet denne dagen. Ikke så mye som et napp en gang. 

Det er bare å traske videre, magen begynner å skrike etter mat og jeg vil frem til Erklivatnet for å få slått leir.

Svartvatnet. Ruta mi går til høyre på bildet, på vestsiden av vannet.

Ved Erklivatnet finner jeg en fin teltplass på østsiden i sørenden av det lille vannet. Klokka er nå nitten og jeg har brukt 2 timer på turen hit.
Jeg slår opp teltet og lager meg mat, menyen er egg og bacon. Mens jeg sitter og spiser betrakter jeg vannet. Det er nesten vindstille. Det er varmt og klamt, det er både hvite og svarte skyer på himmelen rundt meg, jeg frykter tordenvær.

Noen ender ønsker meg velkommen.

Erklivatnet.

Teltet er satt opp ved Erklivatnet.

Fin kveld.

Utsikt fra Sørenden av Erklivatnet.

Camp Erklivatnet.

Etter maten er det fisket som står for tur. Jeg vet fra før at fisken er av fin kvalitet i dette vatnet, og at det burde være mulig å få fisk opp mot kiloen. Etter en fiskerunde rundt vannet ser det dårlig ut. Etter å ha prøvd både sluker og spinnere falt til slutt valget på en av godslukene, Sølvkroken Spesial i kobber og sølv som ga meg en liten 200 grams ørretpinne. Jaja, det blir en smak til kveldsmaten.

Det fiskes...

Siden fisket var rimelig dødt tok jeg turen opp på nærmeste høyde for å nyte utsikten. Mange fiskevann videre innover i Hemne som lokker i det fjerne. Satt en god stund oppe på toppen og slappet av.

Sola er på vei ned.

Erklivatnet. Om du ser godt etter kan du se teltet mitt nede på odden til venstre.

Ved teltet mitt var det en bålplass med søppel i, skuffende å se slikt. Ved bålet lå det noe vier og bjørkegreiner. Jeg bestemte meg for å fyre opp et bål og få brent opp søppelet. Utrolig nok får jeg fyr på den halvrå veden med bare en fyrstikk.
Når bålet brenner skikkelig legger jeg meg ned på liggeunderlaget for å slappe av og se inn i flammene. Da legger jeg merke til noen rolige vak ute på vannet utenfor leirplassen min, fiskeren i meg våkner igjen, jeg griper fiskestanga og sender sluken ut på vannet. Den lander midt i vakringene. To sveivinger på snella og det er fast fisk i andre enden! Det er bra kraft i fisken, den skjærer fra side til side som en makrell nærmest. Jeg tør ikke annet enn å lette opp litt på bremsen og la den få litt sene. Denne kan ligge an til sesongens største tenker jeg! Etter å ha trøttet den ut kan jeg dra den opp på gresset i vannkanten. den er ikke så stor som jeg håpet. Den er nokså kort, men ganske bred og i topp kondisjon. Jeg veier den til 400 gram. Da blir det fiskemiddag til kvelds, stekte røde fiskefiléter på brødskiva.
Etter måltidet blir jeg sigen og jeg tar kvelden rundt midnatt.

Bålselfie.

Bålet skaper fin stemning.

 

400 gram fjellfisk.

Knallrød og fin i kjøttet.

Fiskene får akkurat plass i panna.

Middag på gang.

Fredag 05. august - Ruta blir til mens en går...
Jeg er oppe i nitiden. Merker at været er gråere og det er lavere temperatur. Frokosten inntas ved teltet for å få ly for den kalde vinden.
Jeg har en rolig morgen der jeg tar meg god tid, jeg liker det best slik. Like før klokka tolv er jeg klar for å fortsette turen videre.

Frokost i teltåpningen.

Gråere vær og kaldere, det er ikke shortsvær i dag.

Etter 20 minutters gange passerer jeg vannet Erklipollen. Vurderer en stund om jeg skal prøve fisken, men det frister mer å fortsette til dagens turmål, Øvre Sleipådalsvatnet, der jeg vet det er muligheter for fin fisk.

Erklipollen. KNT's Fjordruta passerer på vestsida av vannet på ruta fra Sollia til Storfiskhytta.

Opp fra Erklipollen over vannskillet til øvre Sleipadalsvatnet er det tunggått og jeg er glad jeg klart å holde sekkvekten sånn noen lunde lav på denne turen.

Disse sauene lever det gode liv i fjellene.

Straks fremme ved Øvre Sleipådalsvatet.

Fremme ved Øvre Sleipådalsvatnet kaster jeg uti sluken før jeg får av meg sekken, det biter på første kastet. En skikkelig velkomst tenker jeg rett før stanga retter seg opp og snøret blir slapt. Jeg kjenner skuffelsen skylle over meg, men her er det bare å fiske videre.
Jeg fisker meg fra østsiden og rundt sørsiden av vannet. Jeg får bare to forsiktige napp til.
Ved utløpet til Nedre Sleipådalsvatnet er det tid for lunsj, varmer vann til en Real Turmatpose.

Utsikt nedover til Nedre Sleipådalsvatnet.

 

Det fiskes ved Øvre Sleipådalsvatnet

Jeg finner ingen fine slette flater å slå opp teltet mitt på. Jeg vurderer en stund å gå ned til det nedre vannet, men jeg vet at det er mye fuktig myr rundt vannet der. Jeg tar avgjørelsen om å gå videre.
Ved vannskillet mellom Sleipådalen og Kvistdalen tar jeg av meg sekken og setter meg ned og vurderer mulighetene videre. Skal jeg gå ned til Kvistdalsvatna, eller gå opp nordover til Kuvatna. Det blir det siste.

Øvre Sleipådalsvatnet.

Kvistdalen med Kvisdalsvatna i det fjerne.

I lia opp fra Kvistdalen finner jeg telefondekning. Jeg ringer pappa og ber han hente meg i Bjøringdalen i stedet.

Fire og en halv time etter jeg startet vandringen er jeg framme ved favorittplassen min ved det øverste av de to Kuvatna.
Etter at teltet er satt opp er jeg straks i gang med å fiske. Etter en god stund resultatløst fiske melder sulten seg og jeg fyrer opp primusen. Egg og bacon igjen.

Snart framme ved Kuvatna.

Øverste av de to Kuvatna.

Favorittplassen min.

 

Fiske i Kuvatna.

Etter maten bestemmer jeg meg for å prøve i det minste av de to Kuvatna. Det ligger noen meter lavere og jeg håper å få komme litt bort fra den kalde vinden fra nordvest også.
Fremme ved vannet oppdager jeg folk i den østlige enden. Første folkene jeg ser på turen. De holder på å pakke sammen og legger like etter i vei nordøstover mot Hemne.
Fisken var ikke mer bitevillig her heller.

På tur tilbake til teltet ser jeg en fugl komme mot meg og passerer få meter over hodet mitt med en ørret i nebbet. Det må være en lom tenker jeg, usikker om det var storlom eller smålom.

På tur til det nederste av Kuvatna.

Svarte skyer og regn sørøstover.

Skodda kommer sigende.

Ved teltet igjen er det middagstid. Det blir ikke fisk til middag, stekt bacon med potetstappe får duge.
Skodda kommer sigende og det begynner å regne lett. Første regnbyge på noen dager kan være gunstig for fisket tenker jeg og tar en runde med stanga. Ett napp blir resultatet.
Mens jeg står nedenfor teltet og fisker hører jeg noe susing rett over hodet, jeg ser opp og der fløy en lom igjen med fisk i nebbet rett over meg. Gni det inn du, at du har hatt bedre fiskelykke enn meg! Uansett føler jeg det er litt av en naturopplevelse å se den passere over meg slik i lav høyde, åsså to ganger da!

Middag.

Skodda kommer nærmer utver kvelden.

 

Den som gir seg har tapt! Eller får i hvert fall ikke fisk...

Lørdag 6. August - Ikke helt som planlagt....

Jeg bråvåkner kl 02.30! Lomens karakteristiske hyl høres ute på vannet, oppe i Kvistdalsfjellet sitter det noen fjellryper hører jeg.
Det er tre og en halvtime siden jeg la meg og jeg er lys våken. Klokken halv fem gir jeg opp å få sove mer. Det smale og litt for tynne Termarest NeoAir liggeunderlaget mitt er ikke særlig komfortabelt, jeg er nok for stor og tung til det, jeg ønsker det dit pepper'n gror.

Det er surt og kaldt og jeg tar frokosten i teltet. Fyrer opp gassbrenneren i ytterteltet og får god temperatur i teltet.

Været er lettere lørdags morgen.

Klokka seks er teltet tatt ned og sekken hives på ryggen. Jeg kan like gjerne fiske ved utløpet i vestenden av det nederste vannet.
Fremme ved det nederste vannet ser jeg forsiktige vak rundt den lille holmen. Vannet er bortimot vindstille. Fisket er fremdeles resultatløst.

Klokka halv åtte begynner jeg å bli sulten igjen. Jeg er tom for mat og jeg begynner å gå hjemover. Jeg finner mobildekning og ringer pappa; "Kan du komme å hente meg nå?"

Klart for avreise.

Kuvatna, her oppe trives jeg best.

Rundt holmen her var det noen forsiktige vak.

Etterord.

Dette er tredje turen til Kuvatna i sommer uten fisk! Men fisken er der og jeg kommer tilbake igjen.
Samtidig vil jeg rette en velfortjent takk til min samboer, Anniken. Du er bare fantastisk! Takk for at du gir meg mulighetene for å holde på med mitt friluftsliv. Jeg er glad du forstår hva det betyr for meg.
Tusen takk til mine foreldre også, som stiller opp når det måtte være.

Kuvatna, vi ses igjen snart!