Høstens vakreste eventyr fortsetter!

For meg så er rypejakta et av årets største høydepunkt, og den er høstens vakreste eventyr. Rypejakt er for meg lange fjellturer i terreng der en normalt ikke ville ha gått tur. Spenningen ved jakta tilfører turen noe ekstra. At jaktturene har en varighet på 10-12 timer er normalen. Med meg i sekken er alltid en primus, kaffekjel, real turmat og kaffe.
Å fylle sekken med ryper er ikke målet, men jeg er fornøyd med at jeg får nok til en rypemiddag i året.

Siden forrige innlegg har det blitt tre turer og her er en kjapp oppsummering oppfulgt med noen mobilbilder.


Årets fuktigste tur!
Våknet til regn klokka 05.30, sjekket tlf og hadde fått melding fra Kjell Petter om at han synes været var for dårlig, men vi ble etter å ha sjekket yr.no enige om at vi dro likevel, det var meldt opphold frem til klokken 14 da været skulle skifte og det skulle bli regn.

Våte myrer med bløt snø oppå. Utsikt mot Hemne kommune.

K.P. sjekker telefonen.

Fremdeles pent vær, men tungt føre å bevege seg i.

Selvportrett av turbloggern.

Fjellrypas rike.

Mitt paradis. Her har jeg hatt mange fine opplevelser, både på jakt og fiske.

Lunsj! Real turmat, sjokolade og kaffe.

Gode gamle børser. Til venstre min 21 år gamle Star Baikal hagle.

Himmelen er mørkere og det er værskifte på gang

Klokka 14 kom styggværet som meldt av yr. Mye regn og smeltende snø gjorde sitt til at det ble en drøy tur tilbake til bilen. Bekkene var blitt til elver og det ble utfordrende å krysse de. Jeg har aldri vært så våte på beina på noen tur før, uten å ha fylt skoene ved elvekryssing da, fjellskoene mine surklet når jeg gikk og jeg kunne vri vannet ut av sokkene mine tilbake ved bilen.

Det ble ingen ryper på oss denne turen, men vi så godt med fugl, både lirype og fjellrype.


En kjempe jaktdag!
Noen jaktturer klaffer det bedre enn andre og dette skulle vise seg å bli en kjempe dag.
Skulle møte Jomar oppe på fjellet, han hadde ligget ute i fjellduk over natten.
Etter en kopp kaffe bars det i vei videre oppover i fjellet.
Rundt nitiden skjøt jeg en rype som jeg ikke fant.
Jeg lette i halvannen time før Jomar kom tilbake og ga meg hjelp til å lete. Etter en stunds resultatløs leting ble vi enige om å spise lunsj. Mens real turmaten trakk fortsatte letinga og Jomar fant rypa, da hadde det gått to og en halv time siden jeg skjøt den. Den lå mellom noen steiner og var ikke god å se.

Kokekaffe på gang og den godt gjemte rypa.

Fornøyd turblogger.

Jomar hadde også skutt ei rype på runden før han kom tilbake og hjalp til med letingen.

Kjempefangst i dag.

Etter lunsj tok vi en runde rundt fjellet før det ble mørkt, det resulterte i en rype til på oss begge.


Anines første jakttur.
Helgen etter ble det en jakttur sammen med Anine. Hun hadde så lyst til å bli med på jakt og jeg valgte et fjell med lite gåing og som normalt huser noen liryper. Det gjorde det denne turen også, vi så 4 ryper, ikke all verden, men vi gadd heller ikke å gå over hele fjellet.

Anine har med egen hagle på turen og er veldig spent.

Gleden var stor da jeg dro noen stykker hjemmelaga pizza ut av sekken.

Skylte ned pizzaen med noen reale kopper kakao.

Snøen har smeltet bort igjen.

Fotografen ligger tynt an, det er bare å rekke henda i været.

Det jaktes...

Det hadde vært minusgrader i fjellet og alt vann hadde tynn is.

Som vanlig gir jeg ikke opp navn på mine jaktområder og fjell, jeg trives best med lite rypejegere i fjellet. Mulig det er egoistisk av meg, men det får være opp til hver enkelt å finne gode rypefjell og fiskevann synes jeg.

Rypejakt 11.10.14

Ble en tur på rypejakt sammen med Kjell Petter andre lørdag i oktober.

Våknet til regn kl 05.30, men etter noen sms ble vi enige om å dra likevel. Det skulle vise seg og være en lur avgjørelse, når vi var kommet frem til startpunkt hadde regnet sluttet og været ble pent resten av dagen. Vi var på tur i 12 timer fra vi forlot bilen og ti vi var tilbake igjen.

Vi så masse ryper, men de hadde samlet seg i store flokker og var veldig sky, var nok over 100 ryper i den største flokken vi så, himmelen var helt hvit av rypevinger. En kjempeopplevelse!

Like over skoggrensa skremte vi opp en lirypestegg, den hørtes litt morgengretten ut der den kaklet hissig under flukten. 

Over tregrensa og forventningene er store. 

Matpause. 

Flott utsikt mot havet i det fjerne.

Jeg tar en liten pause og nyter omgivelsene.

Kjell Petter ser etter ryper.

Lang pause midt på dagen, var godt å krype ned i fjellduken.

Elva som renner ned Slepådalen, terrenget er bratt ned denne veien.

Oppstrøms...

Matpause. Kjell Petter har kontroll på multifuelbrenneren.

Kjell Petter ser utover fossefallet og strykene nedover den bratte dalen.

Det ble ingen ryper på oss denne dagen, men vi hadde en utrolig flott dag på fjellet - det viktigste er å ha det fint på tur. Og så er det skikkelig moro å se at det er godt med ryper og liv på fjellet. 

Bildene er ikke av beste kvalitet, brukte kun min iPhone som kamera på denne turen. 

Høstens første jakttur etter fjellrypa, 4 oktober

Tidlig oppe og avgang hjemmefra kl 06.30. Avtalen var å møte Jomar oppe på fjellet, han skulle ligge oppe i terrenget i fjellduk i to netter.

Rypene hadde flokket seg og satt lavt i terrenget, den største flokken var nok på nærmere 60 ryper. I tillegg så vi noen flokker på mellom 20 og 30 ryper, og en god del enkeltfugler og "småflokker" på 3-5 fugler. Godt å se at det er mye fugl i fjellet. 

To liryper hadde også forvillet seg opp i fjellrypeterrenget også, men de fikk fly i fred. 

Bildene er ikke av den beste kvaliteten, ble tatt med min iPhone. 

Bratt oppstigning.

Med godvilje skimtes hustakene på seteren der bilen min står.

Morgen på fjellet.

Utsikt mot Trollheimen, Snota ses midt i bildet.

Soloppgang.

Høstens første skudd ga høstens første rype.

Koker vann til et par Real turmat.

Og kokekaffe.

Hagla jeg kjøpte for konfirmasjonspengene mine i 1993, Star Baikal.

På tur ned.

 

 

Var på tur i 11 timer fra jeg gikk fra bilen og til jeg tilbake igjen, det kjentes skikkelig i lårene på tur ned den bratte lia.

Kanotur i Rogens naturreservat og Femundsmarka nasjonalpark

Som regel er det bare rom for å finne tid til en ukestur i løpet av sommeren dessverre, og siden Kjell Petter var operert i et kne bare noen måneder i tidligere var kano et naturlig valg for å avlaste kneet. Kanotur for oss er som regel Femundsmarka og områdene i rundt.


Mandag 14 juli:
Lang kjøretur fra Aure til Käringsjön i Sverige. Etter å ha slått opp Allykanoen er vi klare til å legge ut på Käringsjön sent på ettermiddagen. Mørke skyer i retning Rogen varsler om at vi kommer til å begynne turen med regn, det er jo likt seg...
Etter å ha padlet Käringsjön er det noen hundre meters bæring før en kan sette kanoen ut på Håen. Fra Håen valgte vi å følge bekken som renner nedover mot Rogen. Denne bekken er virkelig morsom å padle. Det blir noen bæringer, men den renner i rolige partier som er dyp nok til en kano.

Nede ved Rogen innvilger vi oss en boks øl hver, mens vi sitter å ser ut på den blikk stille innsjøen. Pokker! Vi har glemt å ha med smør! Men det er ikke noe problem, Svenska Turistföreningen har en betjent hytte, eller fjellstuga, like i nærheten og vi stikker bortom der og får kjøpt en halv smørpakke.

Rundt midnatt er vi fremme ved Reva på norsk side og vi er nå i Femundsmarka nasjonalpark. Vi padlet Rogen med bare et landhugg for å strekke på beina, brukte vel tre og en halv time fra Rogenstugan om jeg husker riktig.


 Vi har vært på Harryhandel og Kjell Petter mener vi må ha med proviant i form av leskende drikke, men vi endte opp med å ta med to ølbokser hver og ikke et helt brett.

 

Allykanoen er satt sammen og vi er klare for å dra på tur!

 

Kjell Petter sjekker kartet før vi tar til på bæringen fra Käringsjön og over til Håen.

 



Fremme ved Håen.

 

 Spennende å padle bekken som renner fra Håen og mot Rogen.

 



Endelig nede ved Rogen!



Øl er luksus på langtur!



Innom Rogenstugan for å kjøpe smør.



Ute på Rogen får Kjell Petter fisk på kroken...



0,8 kg!



Midnatt ved Reva.



Revbua! Koselig bu, men vi velger telt.



Fin kvalitet på ørretene i Rogen.



Røde fiskefileter med sitronpepper, servert på brødskive med majones. Det er kveldsmaten sin det!

 Tirsdag 15 juli:
Rolig morgen med egg og bacon. Solen skinner og det er fin temperatur. En kano kommer oppover Reva og forbi leiren vår. Det viser seg å være to trivelige karer fra Hamartraktene, far og sønn som er på kanotur. Vi slår av en liten prat, før vi ønsker de god tur videre.
Etter frokost er vi nødt til å ta turen innom Revbua for å lese i hytteboka, kanskje er det kjentfolk som har vært inom siden sist vi var her.

Etter å ha pakket sekkene går turen videre oppover Reva mot Revsjøen. Etter en kort tids padling må vi på land og på med Gore-Tex'en, så lenge var det shortsvær....
Like før Revsjøen får vi noen harr, de blir lett saltet og pakket ned til middag senere.
Ved innløpet til Revsjøen ser vi en Allykano inne i en vik og to karer inne på land, vi svinger innom for en prat. Det viser seg at det var far og sønn som vi snakket med i morges. Trivelige karer!

Vi dorger oss langsmed land til vi kommer bort dit bæringa over til Styggsjøene tar til, der er det en flott leirplass.
Det blir en flott kveld, helt fram til klokken 22 da værgudene åpner slusene for fullt. Det er bare å søke ly i teltet.


Frokost ved reva, egg og bacon.



Leiren vår ved Reva, på tangen ut fra Revbua, kjempefin leirplass!



Obligatorisk tur innom Revbua for å lese i hytteboka.



Reva, elva har en høydeforskjell på en meter fra Rogen og opp til Revsjøen. Kjempe flott padling her, anbefales på det varmeste!



Revsjøen foran oss.

Styggsjøkoia, fint krypinn som ligger nærmest midt mellom Revsjøen og Styggsjøene.

Det er noe eget ved denne lille koia.

Leiren ved Revsjøen. Klær tørkes etter regnbygene tidligere på dagen.

Middag ved Revsjøen. Biff, ikke hverdagskost på langtur.

Revsjøen. Jeg er ute på en runde for å lete etter ved. Merk at det er kun lover til å bruke kvist som ligger på bakken til ved i nasjonalparken. Men vi fant også noe ved liggende ved leirplassen, vi brukte den også.

Tørrgadder er det mange av i Femundsmarka. La de få stå i fred!



Kraftig regn til kvelds, men det er tørt og godt inne i teltet.

Onsdag 16 juli:
Turen går videre. Etappen i dag er å padle og bære mellom Styggsjøene, bære videre over til Røa og følge elva oppover mot Rogen. Styggsjøene er ikke så stygge som en skulle tro, faktisk er det veldig flott her, med kun korte bæringer mellom vannene og mange flotte leirplasser. Og helt tomt for folk!

Oppe ved Litlbuddhåen utpå ettermiddagen treffer vi folk igjen. Et telt står på land og det står to karer og fisker, vi svinger innom for en prat. Bæringen opp til Rogshåen starter også her.
Det er far og sønn som vi traff ved Reva og Revsjøen. De inviterer oss til å slå leir sammen med de, men vi hadde planlagt å slå leir oppe ved Rogshåen. Det skulle vise seg å være bomtur. Alle leirplassene ved Rogshåen er opptatt. Vi padlet rundt hele vannet før vi tok avgjørelsen om å legge att kanoen og gå ned til Litlbuddhåen og slå leir der.
Det ble en veldig fin kveld rundt bålet i godt selskap.


Kjell Petter studerer kartet videre.

Styggsjøene. De er slett ikke så stygge!

Kun korte bæringer mellom Styggsjøene.



Kanoen må over til neste vann.

Da forlater vi Styggsjøene og skal bære over til Røa.

Lengste bæringen på etappen. Blokkmark gjør an en må passe på når en bærer kano i dette terrenget.

Røa. Det ble ingen fisk her.

Litlbuddhåen.

Reinsgjerde oppe ved Rogshåen.

Kjell Petter prøver fisket i Rogshåen.

Rogshåen er virkelig flott.

Vi bærer ned til Litlbuddhåen igjen for å slå leir. Kanoen legger vi igjen oppe ved Rogshåen.

Harr til middag. Ikke like edel mat som ørret, men det går.

Sen kveld ved Litlbuddhåen.

Torsdag 17 juli:
Vi ligger en dag foran  det som var planen og vi innvilger oss en "hviledag". Vi fisker og slapper av, vi tar også en stikker til Møllerbua som er et kvarters gange unna Litlbuddhåen. Ved Møllerbua er myggen rett og slett plagsom. På vei tilbake åpner himmelen slusene igjen, tordenbyge.
Kom over en plass ved Litlbuddhåen der det noen ørrethoder og halefinner, vitnet om kilosfisk!
Fisket gå for vår del noen abbor og harr, men ingen edelfisk. Så også noen voksne gjedder som fulgte etter sluken.

Jeg bedriver "latmannsfiske" ved innløpet til Litlbuddhåen.

Fikk en fin abbor på mark ved innløpet.

Undertegnede er ikke så happy for abborfangsten.

Litt mere glad for harr, men det er edel fisk som er målet.

Jaget inn i teltet av en regnbyge, blir en middagshvil.

Møllerbua.

Tordenbyge på vei tilbake fra Møllerbua.

Kraftig regnbyge!

Det er noe ved å sitte å stirre inn i bålet...

Fredag 18 juli:
Det er på tide å komme seg videre. Etter å ha satt til livs en porsjon risengrynsgrøt bærer vi utstyret opp til kanoen ved Rogshåen. Karene vi har delt leir sammen med velger å holde følge med oss videre. Tenker vi tar et par dager oppe ved Rogen.
Dorging over Rogshåen ga ingen fisk denne gangen heller.

Det er kun en kort bæring over til Rogen og det er stille på innsjøen. Vi padler Rogen i dag!
Det blir motvind og vi legger til land noe før Kläppnesset, sultne er vi og det blir en times pause. Ser himmelen mørkner på norsk side og vi legger i vei videre for det blir dårligere padleforhold på den store sjøen.
Etter at vi har rundet Kläppnesset blir det nok en regnskyll og noe motvind. Vi bestemmer oss for en natt ved Rogenstugan, og vi gleder oss allerede til å få skylle ned et par halvlitre.
Det ble et minneverdig opphold ved Rogenstugan, god mat, godt selskap og badstue. Herlig etter å ha brukt over 4 timer på å padle Rogen. Det kjennes i nakke og skuldre.

Kjell Petter koker risengrynsgrøt til frokost.

Rogen er stille, vi padler på for å komme så langt som råd enda mens været er fint. Det kan snu fort på en så stor innsjø.

Strandhogg ved Rogens bredder.

Kraftig regn etter å ha passert Kläppnesset.

Stive og støle er vi endelig fremme ved Rogenstugan.

Kjell Petter oppdaterer seg på sosiale medier.

Noe å lese på i utedoen.

Lørdag 18 juli:
Himmelen er svart mot Femundsmarka og det er regn i lufta. Vi er lei av regn og velger å avslutte turen. Vi har hatt regn hver dag, til tross for noe sol enkelte dager.
Vi tar strake veien opp til Käringsjön, samme vei som vi kom.

Vi legger i vei hjemmover.





Noen har et avslappet forhold til kanopadling.