Endelig!

Siste ferieuke og jeg har ikke vært på tur siden fiskefiaskoen i Femundsmarka, nå er det på tide å ligge i telt igjen, og å endelig få fisk.
Og ikke bare få fisk, i år som i fjor er målet å få fisk som passerer kilostreken. Noe som viser seg å være vanskelig.
Jeg hadde satt av hele helgen denne siste ferieuken, fra fredag til søndag. Like over klokken 12 på fredag er jeg i vei, sekken er bare pakket for en natt på fjellet. YR lover godt med regn utpå lørdagen og hele søndagen.

Følelsen av å komme over en rygg og se ned på fiskevann er herlig.

Jeg er på tur til favorittvannene mine igjen. Har ikke vært her siden pinsa og nå bør det være varmere vann og mer bett i fisken. Jeg tenker å slå leir helt i østenden av vannene denne gangen, ikke alltid jeg bryr meg om å gå helt dit.

Ute på neset der planlegger jeg leir.

Vel framme ved tenkt leirplass må jeg bare konstatere at det er bløtere i bakken enn jeg liker. Det har vært noen skikkelige regnskyll siste tiden. Jeg ser også at vannstanden i vannet er over normalen.
Sulten gnager, så jeg varmer kaffevann mens jeg vurderer situasjonen og trykker innpå en medbrakt kanelbolle. Jeg monterer fiskestangen og på tredje kastet hugger det godt i sena. Den var ikke et gram under halvkiloen sier jeg til meg selv og sender sluken ut på ny. Etter en tids fiske mister jeg en liten tass og jeg bestemmer meg for å gå til min faste leirplass, den er nok tørrere.

Forvarming av multifuelbrenneren, jeg trives beste med en slik brenner på tur.

Herlig å slappe av mens en venter på at vannet skal koke.

Med sekk på 10-11 kilo er det ingen sak å fiske med sekken på ryggen.

Teltet reises på min faste plass.

Fornøyd turblogger med nytt telt.

Etter å ha fisket meg resultatløst til leirplass gnager det i magen igjen. Jeg reiser teltet og lager meg middag. Jeg fant to biter laks i fryseren, så det blir fiskemiddag selv om ørreten ikke er i det velvillige hjørnet.

Det går ikke lenge etter middag før fiskeiveren melder seg igjen og jeg tar stanga og trasker de 10 metrene ned til vannet for å fiske.
Etter en halvtimes fiske er det fisk på. Den er vill av seg og raser ut snøre av min lille 1000 snelle og jeg ser det er en fin fisk i det den springer i været. Heldigvis sitter den godt og etter en stund står jeg med en fin fisk i hendene. Min lille fiskevekt er ikke pålitelig og jeg må kjøpe meg en ny, gjerne en digital. Fisken har skikkelig hengebuk og er brei over "skuldrene", den er nok nærmere 600 gram tenker jeg. Jubelbrølet runger over fjellheimen og jeg er skikkelig i lykkerus selv om det er et stykke igjen for å runde kiloen.

Skal tro hvor mange timer jeg har i denne posisjonen hittil i livet...

Fornøyd turblogger.

Feit og kraftig plugg.

Jeg er fornøyd med fisken og er enda ivrigere nå. En god fiskeøkt til gir et napp og jeg mister en fisk helt ved land i samme størrelse som den jeg fikk, surt!
På tide å avreagere med å slappe av i teltet.

Lav sol.

Fint å ligge å se ut åpningen. Liker virkelig slike telt med sideåpning.

En times pause i teltet og fiskefeberen er tilbake. Etter en times fiske reiser jeg kjerringa med en halvkilos utpå kvelden, like knallrød og delikat i kjøttet som den første.

Litt mindre, men knallfin stekefisk.

 Jeg rensker fiskene og graver de ned i myra, jeg tar de med hjem til lørdagsmiddag for samboer Anniken og meg.
Det blir ikke mer liv i stanga og jeg slapper av i teltet utover kvelden til jeg zipper igjen soveposen i halv tolvtiden.

Solnedgang.

Varmer den siste kanelbollen forsiktig over brenneren.

Kveldsstemning.

Våkner tidlig klokken kvart over seks, som småbarnsfar er jeg vant til å ikke sove bort dagen. Fordelen nå er at jeg kan ligge å dra meg, luksus! Halv åtte kjenner jeg sola varme på teltduken og jeg stikker hodet ut av teltåpningen. Knallvær! Jeg står opp og finner signal på telefonen, YR lover fremdeles mye regn, men ikke før klokken 11.
Jeg spiser frokost og later meg på underlaget med en kopp kaffe. Klokken ni er sekken pakket og jeg går hjem.

Stille morgen.

Som jeg liker meg her :)

Tilbakeblikk mot leirplassen min.

Kommer skyer og gråere vær inn fra havet.

Ser etter å ha kommet hjem at YR bommet med to timer på regnet, klokken 13 høljer det ned og jeg er glad jeg er kommet hjem.
Endelig ble det fisk her oppe ved disse vannene, siste fisk jeg fikk her var i september 2015, men med to så fine fisker er det glemt nå...

Femundsmarka 2017

Da er det endelig klart for årets tur i Femundsmarka, jubileums turen. I år er det 10 år siden første tur i dette "grenselandet" mot Svenskegrensa.

Fæmund II har sluppet meg av ved Røoset og fortsetter videre på sin rute.

Lørdag 22.07
Tidlig start hjemmefra Nordmøre kl. 03.40 for å rekke rutebåten, Fæmund II, sin avgang fra Synnervika.
Kl. 07.52 parkerer jeg bilen ved Synnervika, over en time før båtavgang kl 09.00. Sånn går det når en er usikker på kjørtiden, men det er godt å være ut i god tid. Da får jeg tid til å slå av en prat med andre turfolk mens jeg venter på avgang, det er jo alltid hyggelig.

Sammen med en 7-8 andre går jeg av båten ved Røoset. De fleste går jeg forbi med en gang og de sprekeste legger i vei før meg, jeg blir gående alene oppover stien.
Oppe ved Røvollen setter jeg meg på trappa og slår av en prat med hyttevertinnen, det er godt å få hvile skuldrene litt. Sekkvekta kom på 20 kg pakket for inntil 9 dager i marka. Det aner meg at jeg har knapt med kjøtt i provianten, så jeg kjøper en boks skinke før jeg går videre.
Der stien videre fra Røvollen til nedre Roasten svinger mot elva hører jeg stemmer. På elva kommer det noen som har sett Monsen på TV, de kommer vassende med vann opp til livet med en kano på slep. Ikke slik jeg ville begynt turen min i Femundsmarka i alle fall...

Nedre Roasten med Stor-Svuku i bakgrunn.

Oppe ved nedre Roasten tar jeg meg en pause før jeg går over broen over Røa. En Snickers skylt ned med en liter vann blir lunsj. Jeg har svettet godt på vandringen opp fra Røoset, været er varmt og lufta er klam.
Etter jeg passerer broa vurderer jeg en stund å ta en fiskestopp, eller kanskje første leir, ved Svarttjønna. Jeg har hørt rykter om at det skal være grov fisk i dette vannet, både røye og ørret. Det blir til at jeg fortsetter videre til Roastsundet, sundet mellom øvre og nedre Roasten. Her kan jeg fiske i sundet og i Vassviktjønna like ved. Jeg vet nemlig at det er stor fisk i Vassviktjønna også.

Fant meg en fin teltplass ytterst på et nes i Roastsundet.

Jeg finner teltplass ytterst på et smalt nes i Roastsundet. Etter å ha satt opp teltet begynner jeg med en gang å lage middag, sulten gnager nå. Jeg koker opp en pose med betasuppe og ofrer halve skinkeboksen i suppa. Jeg spiser opp alt, en liter med suppe går ned i flere omganger. Etter middagsgildet begynner øyelokkene å bli tunge, det merkes at jeg var oppe kl. 03.00 og jeg tar en middagslur i teltet.

Kveldsfiske i Roastsundet.

En terne er på fiskejakt i sundet også.

Våken fra middagsluren er det fiske som frister. Jeg avfisker hele sundet uten å mye som et napp før jeg stikker over til Vassviktjønna. Her ser jeg liv i vannet, det vaker stor fisk midt ute på tjønna, men ikke lenger enn at jeg når ut med sluk. Tydeligvis er fisken kresen her også og den vil ikke ha noe jeg byr på, jeg fisker etter alle kunsens regler. Jeg gir opp og trasker tilbake til teltet, en kveldstund med fiske i Roasten gir heller ikke resultater. Jeg jages inn i teltet i nitiden av det begynner å regne, ikke lenge etter tar søvnen meg.

Søndag 23.07
Jeg er ute av teltet i nitiden om morgen, har sovet godt hele natten. Etter en frokost pakker jeg sekken og legger i vei mot Skogtjønna. Her har jeg avtalt og møte Kjell Petter i morgen og jeg vil fiske i dette vannet utover kvelden er tanken.
På tur til Skogtjønna vil jeg innom den gamle kullmilen ved Vassviktjønna, den er noe jeg har villet se lenge.

Morgenkaffen inntas utenfor teltet, det er kjøligere enn i går.

Kullmile ved Vassviktjønna.

Da jeg kommer til kullmila begynner det så smått å regne igjen, men ikke verre enn at jeg fortsetter videre uten Gore-Tex dress. Når terrenget begynner å flate ut mot Skogtjønna åpnes slusene og jeg tar på meg vanntett jakke. Softshellbuksa regner jeg med tørker kjapt igjen og ryggsekken min, en Arc'teryx Naos 85, er nærmest vanntett så den er jeg ikke bekymret for. Det meste er pakket i vanntette pakkposer i tillegg.

Framme ved Skogtjønna reiser jeg teltet på en teltplass jeg vet om fra før, øst i sørenden av vannet. Det er godt å slippe unna regnet og det blir noen timer i teltet. Softshell buksa skulle vise seg å trenge hele kvelden og neste dag for å tørke, så der tok jeg feil. Hjalp noe å fyre brenner i teltet for å tørke.

Ved Skogtjønna.

Når regnværet gir seg kryper jeg ut av teltet, nå har fiskelysten meldt seg igjen. Etter å ha fisket  en stund finner jeg en finere teltplass lenger nord på østbredden av vannet og flytter teltet dit. Det står helt i vannkanten, herlig!

Regnet har gitt seg.

Klar for å montere stanga for en fiskeøkt.

Fiskeselfie.

Kald vind, dunjakka er på hele kvelden.

Har flyttet teltet, her er jeg også i le for den kalde vinden fra øst.

Det blir ingen fisk denne kvelden ved Skogtjønna heller, mulig den kalde vinden er grunnen. Det er i alle fall den sin skyld at jeg kryper i soveposen kl 23.

Mandag 24.07
Våkner av kraftig regn i sekstiden, så det er bare å snu seg å sove videre. Regnet gir seg ut på formiddagen og jeg tar nok en resultatløs fiskeøkt før jeg begynner å pakke sekken. Når jeg holder på å ta ned teltet kommer Kjell Petter, han har tatt båten til Haugen i morges.
Vi blir enige om å gå videre mot Roasten og opp Røa. En times fiskepause i Røa gir ingen fisk, det samme i Storbuddhåen. Ved Storbuddhåen treffer vi to karer som holder til ved Roastbuene, med noen solide fiskehanker. Både harr og ørret over kiloen. Det er bunnmeite som er tingen kan de fortelle, sluk var helt dødt.

Sekken pakkes.

Viktig å lufte sovepoen før den pakkes ned.

Kjell Petter møter opp som avtalt.

Kjell Petter fisker i innløpet på Grislehåen.

Det blir ingen fisk på bloggeren ved Storbuddhåen heller.

De fineste teltplassene begynner å bli opptatte og vi bestemmer oss for å gå videre opp vassdraget til Kløfthåen. Like før vi kommer til til Kløfthåen tråkker jeg kraftig over med høyrefoten. Det smeller i ankelen, jeg blir kvalm og uvel av smertene. Det var som pokker! Planen er å gå i rundt Kratlvola med noen dagers fiske i de sagnomsuste tjønnene inne i "Kratlland", da bør føttene være inntakte i stenrammelet i rundt Kratlvola.
Den fine leirplassen ved Kløfthåen er okupert av noen kanopadlere og vi må videre til Storfisktjønna for å finne en plass å campe. Teltet reises og jeg ruller ut liggeunderlaget ved vannkanten for avslapping og å spise middag. Jeg tør nesten ikke ta av meg fjellstøvlene og sokkene for å inspisere ankelen. Den er lett hoven, men heldigvis ikke blå.

Camp Storfisktjønna.

Kjell Petter fyrer kveldsbål

Middag, potetstappe med stekt chorizopølse og sprøstekt løk.
Smakte bedre enn det ser ut.

Kveldbål gir god stemning.

Det blir en kjempeflott kveld ved Storfisktjønna.

Flott solnedgang.

Kjell Petter sanker noe ved og fyrer et lite kveldsbål, jeg tar en halvhjerta økt med fiskestanga som gir et napp. Det skulle vise seg å bli eneste kjenninga med fisk jeg hadde på denne turen.


Tirsdag 25.07
Våkner til regn igjen. Klokka blir rundt 15 før vi pakker sekkene. Rett før vi kommer til øvre Storfisktjønn tar vi opp en tiur på kloss hold. For en opplevelse det er å få se denne store fuglen løpe mellom stenene før den letter og raskt forsvinner i le av åsen.
I bukta ved øvre Storfisktjønn tar vi av og går etter kompasset mot nordenden av Midtrøsttjønnan i et stenete og kronglete terreng. Det har også begynt å regne igjen og stenene er såpeglatte, jeg sliter med min vonde ankel. Ved Midtrøsttjønnan tar vi matpause og kommer frem til at det ikke er forsvarlig å fortsette. Klokka er allerede 18 og det vil bli dugelig sent før vi er framme ved Rundtjønna, som var planlagt teltplass. Om noen vet om en bedre rute her tar jeg gjerne i mot info :)
Vi bestemmer oss for å fortsette oppover Røa i stedet. Ved østbredden av øvre Storfisktjønn treffer vi tre karer på kanotur som holder på å slå leir og vi tar en times pause her.

Klokken 22 finner vi leirplass ved Litlbuddhåen, neset ved innoset var opptatt med vi fant en uventet fin plass til teltet på en høyde før neset. DNT-stien går rett igjennom leiren vår her. Etter middagen tar vi nok en resultatløs fiskeøkt...

Kjell Petter holder på å pakke sekken og er klar for tur videre.

Vi snur ved Midtrøsttjønnn.

Parti av Midtrøstjønnan.

Gamma Maurtua ved øvre Storfisktjønn.

Telta er reist ved Litlbuddhåen.

Onsdag 26.07
Når vi ikke kom til det forjettede land på innsiden av Kratlvola gikk lufta ut av ballongen for å si det slik. Vi sjekker YR.no og de lover godt med regn torsdag, fredag og lørdag, vi bestemmer oss for å returnere mot Øvre Roasten for å se an og vurdere en annen rute, og andre vann å fiske i.
Like før Roastbuene i øvre Roasten tar vi en lengre matpause, YR lover fremdeles godt med regn og vi bestemmer oss for en natt på Røvolfjellet.
Ved det største Røvoltjønna finner vi teltplass og får en utrolig fin kveld. Kjell Petter får på land en knøttliten abbor sent på kvelden som får svømme videre i vannet. Noen fluefiskere, som har leir ikke langt unna vår, får noen småørreter godt under minstemål ved leiren vår også. Trivelige karer disse fluefiskerne viser det seg.

Hvil ved Storbuddhåen.

Nonchalant elvekrysning.

Kjell Petter har funnet seg til rette på Røvolfjellet.

Kveldsfiske.

Turblogger i solnedgang.

Oppe på Røvolfjellet trives jeg, i alle fall når kvelden blir slik.

Kjell Petter med eneste fangst på denne turen.

Torsdag 26.07
Våkner nok en gang til regn, hjemme på Nordmøre har sommeren virkelig slått til. Vi bestemmer oss for å dra hjem og nyte sommer og sol. Det er ingen selvfølge at varme og sol varer lenge på nordvestlandet, og en helg med regn frister ikke. Selv ikke i Femundsmarka.

Sekken pakkes for siste gang denne turen.

I god tid før båtavgang er vi nede ved Haugen. På brygga får vi en god prat med noen hyggelige karer som skal inn til Grøtådalsetra hvor de har leid hytte.
Båten er i rute og det føles riktig å avslutte turen da vi får en regntung ferd nordover til Synnervika.
Fæmund II er virkelig en flott start og slutt på turen i Femundsmarka, det konkluderer jeg med der jeg sitter og nyter en boks alkoholfri øl og et Rørosbrett, et brett med spekepølser, fenalår, oster med mer fra lokale leverandører i Rørostraktene. Anbefales!
Fiskemessig ble denne turen en skuffelse, men jakten på kilosfisken fortsetter. Det blir nok snart en tur til hemmeligvann, ryktene sier at det er tatt ørret på 1,8 kg der...