Med telt og fiskestang i Aurefjella

Torsdag 4. August - Turstart.

Tre dager til rådighet for å prøve å finne fin ørret i Aurefjellene. Jeg fikk foreldra mine til å kjøre meg opp til fellesbeite på Klakkan på ettermiddagen. Hent meg på Todalssetra lørdag kl 13 var den muntlige beskjeden jeg ga pappa.

Ivrig legger jeg i vei opp lia fra fellesbeitet. Sekken veier 13 kilo, en grei vekt på ryggen synes jeg.

Målet for kvelden er Erklivatnet, et vann jeg vet kan huse fin fisk, men det er seks år siden sist jeg var der.

 

Da er det klart for avgang ved fellesbeite på Klakkan.

Over brua og opp lia.

 Etter å ha kommet opp lia fra fellesbeite passerer jeg Setertjønnin og Setervatnet på Østsiden. Videre bærer det ned i dalen og jeg passerer på vestsiden av Kristoffertjønnin. Jeg tar meg ikke tid til å fiske her. Fra før vet jeg at det bare er småfisk her, men kanskje noe har forandret seg siden sist jeg fisket her i 2008?

Ser utover Setervatnet.

Det er godt å finne en bekk med kaldt vann i varmen

Parti av Kristoffertjønnin.

Dyp bekk, så ikke noe fisk i den.

Opp fra Kristoffertjønnin er det en tung myrlendt li opp til Svartvatnet hvor jeg tar meg tid til å montere stanga. Jeg vet fra før at her går det fin fisk.
Jeg fisker meg langs vestsiden av vannet, men Svartvatnet lever opp til navnet denne dagen. Ikke så mye som et napp en gang. 

Det er bare å traske videre, magen begynner å skrike etter mat og jeg vil frem til Erklivatnet for å få slått leir.

Svartvatnet. Ruta mi går til høyre på bildet, på vestsiden av vannet.

Ved Erklivatnet finner jeg en fin teltplass på østsiden i sørenden av det lille vannet. Klokka er nå nitten og jeg har brukt 2 timer på turen hit.
Jeg slår opp teltet og lager meg mat, menyen er egg og bacon. Mens jeg sitter og spiser betrakter jeg vannet. Det er nesten vindstille. Det er varmt og klamt, det er både hvite og svarte skyer på himmelen rundt meg, jeg frykter tordenvær.

Noen ender ønsker meg velkommen.

Erklivatnet.

Teltet er satt opp ved Erklivatnet.

Fin kveld.

Utsikt fra Sørenden av Erklivatnet.

Camp Erklivatnet.

Etter maten er det fisket som står for tur. Jeg vet fra før at fisken er av fin kvalitet i dette vatnet, og at det burde være mulig å få fisk opp mot kiloen. Etter en fiskerunde rundt vannet ser det dårlig ut. Etter å ha prøvd både sluker og spinnere falt til slutt valget på en av godslukene, Sølvkroken Spesial i kobber og sølv som ga meg en liten 200 grams ørretpinne. Jaja, det blir en smak til kveldsmaten.

Det fiskes...

Siden fisket var rimelig dødt tok jeg turen opp på nærmeste høyde for å nyte utsikten. Mange fiskevann videre innover i Hemne som lokker i det fjerne. Satt en god stund oppe på toppen og slappet av.

Sola er på vei ned.

Erklivatnet. Om du ser godt etter kan du se teltet mitt nede på odden til venstre.

Ved teltet mitt var det en bålplass med søppel i, skuffende å se slikt. Ved bålet lå det noe vier og bjørkegreiner. Jeg bestemte meg for å fyre opp et bål og få brent opp søppelet. Utrolig nok får jeg fyr på den halvrå veden med bare en fyrstikk.
Når bålet brenner skikkelig legger jeg meg ned på liggeunderlaget for å slappe av og se inn i flammene. Da legger jeg merke til noen rolige vak ute på vannet utenfor leirplassen min, fiskeren i meg våkner igjen, jeg griper fiskestanga og sender sluken ut på vannet. Den lander midt i vakringene. To sveivinger på snella og det er fast fisk i andre enden! Det er bra kraft i fisken, den skjærer fra side til side som en makrell nærmest. Jeg tør ikke annet enn å lette opp litt på bremsen og la den få litt sene. Denne kan ligge an til sesongens største tenker jeg! Etter å ha trøttet den ut kan jeg dra den opp på gresset i vannkanten. den er ikke så stor som jeg håpet. Den er nokså kort, men ganske bred og i topp kondisjon. Jeg veier den til 400 gram. Da blir det fiskemiddag til kvelds, stekte røde fiskefiléter på brødskiva.
Etter måltidet blir jeg sigen og jeg tar kvelden rundt midnatt.

Bålselfie.

Bålet skaper fin stemning.

 

400 gram fjellfisk.

Knallrød og fin i kjøttet.

Fiskene får akkurat plass i panna.

Middag på gang.

Fredag 05. august - Ruta blir til mens en går...
Jeg er oppe i nitiden. Merker at været er gråere og det er lavere temperatur. Frokosten inntas ved teltet for å få ly for den kalde vinden.
Jeg har en rolig morgen der jeg tar meg god tid, jeg liker det best slik. Like før klokka tolv er jeg klar for å fortsette turen videre.

Frokost i teltåpningen.

Gråere vær og kaldere, det er ikke shortsvær i dag.

Etter 20 minutters gange passerer jeg vannet Erklipollen. Vurderer en stund om jeg skal prøve fisken, men det frister mer å fortsette til dagens turmål, Øvre Sleipådalsvatnet, der jeg vet det er muligheter for fin fisk.

Erklipollen. KNT's Fjordruta passerer på vestsida av vannet på ruta fra Sollia til Storfiskhytta.

Opp fra Erklipollen over vannskillet til øvre Sleipadalsvatnet er det tunggått og jeg er glad jeg klart å holde sekkvekten sånn noen lunde lav på denne turen.

Disse sauene lever det gode liv i fjellene.

Straks fremme ved Øvre Sleipådalsvatet.

Fremme ved Øvre Sleipådalsvatnet kaster jeg uti sluken før jeg får av meg sekken, det biter på første kastet. En skikkelig velkomst tenker jeg rett før stanga retter seg opp og snøret blir slapt. Jeg kjenner skuffelsen skylle over meg, men her er det bare å fiske videre.
Jeg fisker meg fra østsiden og rundt sørsiden av vannet. Jeg får bare to forsiktige napp til.
Ved utløpet til Nedre Sleipådalsvatnet er det tid for lunsj, varmer vann til en Real Turmatpose.

Utsikt nedover til Nedre Sleipådalsvatnet.

 

Det fiskes ved Øvre Sleipådalsvatnet

Jeg finner ingen fine slette flater å slå opp teltet mitt på. Jeg vurderer en stund å gå ned til det nedre vannet, men jeg vet at det er mye fuktig myr rundt vannet der. Jeg tar avgjørelsen om å gå videre.
Ved vannskillet mellom Sleipådalen og Kvistdalen tar jeg av meg sekken og setter meg ned og vurderer mulighetene videre. Skal jeg gå ned til Kvistdalsvatna, eller gå opp nordover til Kuvatna. Det blir det siste.

Øvre Sleipådalsvatnet.

Kvistdalen med Kvisdalsvatna i det fjerne.

I lia opp fra Kvistdalen finner jeg telefondekning. Jeg ringer pappa og ber han hente meg i Bjøringdalen i stedet.

Fire og en halv time etter jeg startet vandringen er jeg framme ved favorittplassen min ved det øverste av de to Kuvatna.
Etter at teltet er satt opp er jeg straks i gang med å fiske. Etter en god stund resultatløst fiske melder sulten seg og jeg fyrer opp primusen. Egg og bacon igjen.

Snart framme ved Kuvatna.

Øverste av de to Kuvatna.

Favorittplassen min.

 

Fiske i Kuvatna.

Etter maten bestemmer jeg meg for å prøve i det minste av de to Kuvatna. Det ligger noen meter lavere og jeg håper å få komme litt bort fra den kalde vinden fra nordvest også.
Fremme ved vannet oppdager jeg folk i den østlige enden. Første folkene jeg ser på turen. De holder på å pakke sammen og legger like etter i vei nordøstover mot Hemne.
Fisken var ikke mer bitevillig her heller.

På tur tilbake til teltet ser jeg en fugl komme mot meg og passerer få meter over hodet mitt med en ørret i nebbet. Det må være en lom tenker jeg, usikker om det var storlom eller smålom.

På tur til det nederste av Kuvatna.

Svarte skyer og regn sørøstover.

Skodda kommer sigende.

Ved teltet igjen er det middagstid. Det blir ikke fisk til middag, stekt bacon med potetstappe får duge.
Skodda kommer sigende og det begynner å regne lett. Første regnbyge på noen dager kan være gunstig for fisket tenker jeg og tar en runde med stanga. Ett napp blir resultatet.
Mens jeg står nedenfor teltet og fisker hører jeg noe susing rett over hodet, jeg ser opp og der fløy en lom igjen med fisk i nebbet rett over meg. Gni det inn du, at du har hatt bedre fiskelykke enn meg! Uansett føler jeg det er litt av en naturopplevelse å se den passere over meg slik i lav høyde, åsså to ganger da!

Middag.

Skodda kommer nærmer utver kvelden.

 

Den som gir seg har tapt! Eller får i hvert fall ikke fisk...

Lørdag 6. August - Ikke helt som planlagt....

Jeg bråvåkner kl 02.30! Lomens karakteristiske hyl høres ute på vannet, oppe i Kvistdalsfjellet sitter det noen fjellryper hører jeg.
Det er tre og en halvtime siden jeg la meg og jeg er lys våken. Klokken halv fem gir jeg opp å få sove mer. Det smale og litt for tynne Termarest NeoAir liggeunderlaget mitt er ikke særlig komfortabelt, jeg er nok for stor og tung til det, jeg ønsker det dit pepper'n gror.

Det er surt og kaldt og jeg tar frokosten i teltet. Fyrer opp gassbrenneren i ytterteltet og får god temperatur i teltet.

Været er lettere lørdags morgen.

Klokka seks er teltet tatt ned og sekken hives på ryggen. Jeg kan like gjerne fiske ved utløpet i vestenden av det nederste vannet.
Fremme ved det nederste vannet ser jeg forsiktige vak rundt den lille holmen. Vannet er bortimot vindstille. Fisket er fremdeles resultatløst.

Klokka halv åtte begynner jeg å bli sulten igjen. Jeg er tom for mat og jeg begynner å gå hjemover. Jeg finner mobildekning og ringer pappa; "Kan du komme å hente meg nå?"

Klart for avreise.

Kuvatna, her oppe trives jeg best.

Rundt holmen her var det noen forsiktige vak.

Etterord.

Dette er tredje turen til Kuvatna i sommer uten fisk! Men fisken er der og jeg kommer tilbake igjen.
Samtidig vil jeg rette en velfortjent takk til min samboer, Anniken. Du er bare fantastisk! Takk for at du gir meg mulighetene for å holde på med mitt friluftsliv. Jeg er glad du forstår hva det betyr for meg.
Tusen takk til mine foreldre også, som stiller opp når det måtte være.

Kuvatna, vi ses igjen snart!

Stabben - på ski

Stabben på ski er noe av det råeste en kan gjøre på rando-ski her i traktene. 

Stabben er et fjell som ligger på øya Stabblandet i Aure kommune.

Det ble to turer opp ei renne på vestsiden av fjellet sammen med Kjell Petter Lien. 

Første turen snudde vi halveies opp i renna på grunn av at vi vurderte snøforholdene for ustabile videre oppover. Renna er bratt, opp mot 45 grader i de bratteste partiene. 

Her er video fra denne turen:

https://vimeo.com/157933020

Noen uker senere var vi på plass ved vestrenna igjen. Denne gangen var snøforholdene sikrere, men det er krevende. Naturen, Mestringsfølelsen og utfordringen gjør dette til en stor opplevelse!

Her er video fra siste turen:

https://vimeo.com/160141287

Bilder:

Jeg er klar for dagens utfordring.

Kjell Petter.

Kronglete terreng før vi kommer opp i snøen.

Tilbakeblikk mot Soleimsundet. 

Endelig skiføre. 

Vestrenna, og mine SkiTrab Mistico ski. 

Bratt...

Foto: Kjell Petter Lien

Foto: Kjell Petter Lien

Foto: Kjell Petter Lien

Natt under åpen himmel

Planen var klar. Fri på fredag, pakke sovepose og fjellduken i sekken og gå opp på fjellet fredag og finne en passende leirplass. Jomar skule komme etter utpå kvelden.

En treg start på fredag gjorde at jeg ikke kom meg i vei før over klokken 12. Jeg hadde pakket så lett som mulig for jeg syntes kroppen kjente slapp og jeg følte meg sliten. Maten var enkel, Real turmat frokostblanding og middager. Jeg hadde også meden åpnet pose peanøtter og en plate sjokolade.

 

Etter å ha parkert bilen og lagt i vei merker jeg at kroppen ikke er særlig slapp, likevel velger jeg å holde et rolig tempo opp den bratte lia. Sekken veier ikke mer enn ca 13 kg, men jeg vil spare på kreftene fordi jeg har tenkt ta en runde med hagla før det blir mørkt, dessuten blir det jakting i morgen også, så det blir en del skritt i løpet av helga.

 

 

Bratt oppstigning, holder et rolig jevnt tempo.

 

 

Kommet opp fra skogen og det blir mer lettgått terreng.

Det blir leirplass her, bare å begynne jakta rett fra soveposen.

Etter å ha funnet en fin leirplass for natten pakker jeg sjokolade, litt klær og ammunisjon over i en mindre sekk og tar en jaktrunde.

Rypa har samlet seg i store flokker og tar til vingene på mange hundre meters hold. Vanskelige forhold!

 

Klokka 18.00 er jeg tilbake til leiren. Jeg er gruelig sulten, har spist lite etter jeg dro hjemmefra. Etter å ha funnet frem Optimusen finner jeg ut at jeg har glemt alt fyrtøy hjemme. Tabbe! Jeg får tak i Jomar og forteller om fadesen! Jeg får beskjed om at det er flere timer til han kommer.

Jaja, da er det bare å legge seg i soveposen og knaske i seg litt peanøtter i mens.

Nysnø på fjella i Trollheimen, midt i bildet ses Snota.

Rundt midnatt kommer Jomar. Da har jeg sovet litt, holdt ut et par timer med regn og ligget og sett opp på stjernene og månen, etter regnet ga seg.

Jeg får kokt vann, spist en pose Real og kjenner velværet bre seg.

Jomar har tatt seg tid til å finne ved på tur opp og fyrer opp et lite bål, etter på drar han et par bokser øl opp av sekken. Knall!

Klokka blir halv 2 før vi kryper i posene og sovner.

Bål skaper stemning  i natta.

Morgenstund. Utsikt fra soveposen.

Klokka ringer klokka syv, planen var å komme seg ut på jakt og ta rypene på senga. Det skar seg, soveposen var god og varm og klokka ble halv ti før vi kom oss i vei på jakt.

Pakker ned utstyret før jaktrunden.

Jeg er ved godt mot og gleder meg over en fin overnatting på fjellet.

Rypa er vanskelige i dag også, store flokker og like skye som i går. Det viser seg at rypa sitter lavt i terrenget og vi må gå nede i fjellsidene, noe som resulterer i en del høydemeter og tunggått terreng.
Men til slutt greier jeg å snike meg inn på en enslig rype og skyter den på bakken.
Det blir eneste fangsten på oss denne helgen. Men det er greit det, det skal ikke bare være lett å få disse rypene synes jeg!

Endelig! Årets første rype på undertegnede. Har gått noen tusen skritt for å få denne.

Bildene er ikke av topp kvalitet, hadde bare med iPhone på denne turen, men forhåpentlig vis klarer bildene å formidle hvilken fin tur dette hadde vært. Kjempe opplevelse å ligge under åpen himmel, og å toppe turen med en rype var virkelig prikken over i'en.

Jeg ser virkelig frem til neste overnatting i fjellduk og sovepose! Neste tur kanskje?

Herlige vårturer

Våren er den beste tiden for toppturer på ski synes jeg. Her følger to videoer, fra henholdsvis Trolltind og Nordviksula. Herlige skifjell som byr på fin nedkjøring, sistnevnte er noe brattere og er litt mer spennende.

Tredje film er fra 1.mai tur til Amerikabruningen. Mye bæring av ski, men verdt det.

Tydalsnebba

Etter 3 forsøk i løpet av vinteren kunne jeg endelig stå på Tydalsnebba i Trollheimen.
Vi startet fra Kårvatn, gikk opp en veldig fin skogsli før vi kom over skoggrensa og terrenget flater ut noe før det bratner på mot selve Tydalsnebba. Siste biten gikk til fots opp det bratteste partiet opp til toppen.
Litt ekkelt gjennomslagsføre øverst i nedkjøringen, men fint slushføre når vi nærmet oss skogen igjen.

Tydalsnebba er en flott topp som anbefales, fint skiterreng. Merk at det kan være greit med skarejern til skia og eventuelt stegjern om det er isete og hard skare.

God tur!